Laksens livsstilssykdom
Oppdrettslaksens hjerte er mindre utviklet og har lavere pumpekapasitet enn villaks. De er derfor mer utsatt ved sykdommer som kan gi påkjenninger for, og skader i, hjertet. HSMB og CMS er virussykdommer som hovedsakelig rammer hjertet og PD rammer også hjertet i større eller mindre grad. Disse sykdommene er utbredte i oppdrettsanleggene og kan føre til ødeleggelse av hjertemuskulaturen.
En syklus i en hjertekontraksjon foregår ved at forkammeret (atriet) fylles med blod, før det tømmes i hjertekammeret (ventrikkelen). Dette skjer automatisk på grunn av trykkforskjeller. Tømmingen av hjertekammeret ut til kroppen igjen skjer ved at hjertemuskulaturen trekker seg sammen. Hvor effektivt dette skjer, er avhengig av hjertemuskulaturens oppbygning og sunnhet.
Bedre hjerte med trening
Både størrelsen og sammensetningen av muskulaturen påvirker hvor effektivt hjertet trekker seg sammen. På samme måte som trening og et sunt kosthold med en økt mengde omega-3 har vist seg å forbedre hjertehelsen hos mennesker, har studier også vist at man kan påvirke oppbygningen, og dermed bedre hjerte-kapasiteten, ved hjelp av trening av smolt kombinert med et tilpasset kosthold i form av fôr med økt tilgang på de nyttige omega-3-fettsyrene. Les mer om Qardio
Risikoatferd
Det kan se ut til at oppdrettslaksen kan greie seg med dette hjertet under normale forhold. Problemene oppstår gjerne i situasjoner hvor de må tåle ekstra belastning. Ved økt fysisk belastning og stress øker oksygenforbruket i vevene og hjertet må kompensere med å frakte mer blod gjennom gjellene og ut til vevet.
Slike fysisk krevende situasjoner oppstår for eksempel ved avlusing, ved transport og annen form for håndtering i løpet av produksjonen. De siste årene har laksen måtte gjennomgå et stadig økende antall avlusinger. I 2014 ble hver laks i snitt lusebehandlet omtrent fem ganger, med de påkjenningene dette medfører.
Sykdommer som rammer hjertet
De mest utbredte i norske anlegg er virussykdommene HSMB og CMS, som hovedsakelig rammer hjertet og også PD kan ramme hjertet. De svekker hjertefunksjonen ved at virus infiserer ulike deler av hjertet og fører til vevsødeleggelse. Les mer om hvordan inflammasjon fører til vevsødeleggelse og hvordan prosessen kan påvirkes i våre temasider om inflammasjon
HSMB - Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse
Hvor: Hele kysten, særlig nordlige områder
Når: Ofte i løpet av 1. året i sjø
Forekomst: Hele produksjonsfasen – ferskvann og sjøvann.141 rapporterte tilfeller (-juli 2015)
Sykdomsproblematikk: Lite ytre forandringer, typiske obduksjonsfunn er forenelige med hjertesvikt: væske i hjertehule og bukhule, blekt hjerte, blek eller gulaktig lever, svullen milt, punktformede blodopphopinger i fettvev rundt organer. Kan se blødninger i skjelettmuskulatur.
Hvordan fôr kan brukes i sykdomskontroll: Forskning har vist at sykdomsforløp kan påvirkes med justert nivå av fettsyrenivå i fôret.
Vårt fôr: Qardio
HSMB står for Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse og er en sykdom som er knyttet til infeksjon med Piscint Ortoreovirus (PRV). Det en av de hyppigst diagnostiserte sykdommene i norsk oppdrett med 141 rapporterte tilfeller i 2014. Trolig er det reelle tallet høyere da den midtveis i året ble tatt av lista over rapporteringspliktige sykdommer.
Første år i sjø
HSMB rammer gjerne laks i løpet av det første året i sjø og dødeligheten varierer opp mot rundt 20%. Det meste av dødeligheten ses ofte i sammenheng med operasjonelle inngrep, da disse utsetter fiskens sirkulasjonssystem for ekstra belastninger. Er det et utbrudd av HSMB i en besetning, må oppdretter og fiskehelsepersonell være spesielt oppmerksomme på dette ved planlegging av inngrep som avlusing, sortering og lignende. Det vil for eksempel kunne påvirke valg av midler til avlusing.
Redusert tilvekst
I tillegg til økt dødelighet, vil et utbrudd av HSMB kunne føre til en redusert tilvekst. Syk fisk har ofte dårlig appetitt, og i tillegg vil deler av energien den får i seg gå med til å bekjempe sykdom. Dette kan altså føre til en dårligere utnyttelse av fôret, en forlenget produksjonsperiode og dermed økt produksjonskostnad.
I tillegg til de typiske forandringene vi ser ved obduksjon av en laks som har dødd av HSMB, vil vi ofte finne at hjerteveggen er fortykket på grunn av infiltrasjon av en stor mengde betennelsesceller. Ved aktive sykdomsutbrudd, vil vi også kunne finne blødninger og betennelser i skjelettmuskulatur.
Det er per i dag ingen behandling mot HSMB, men forskning tyder på at man kan påvirke mottageligheten og alvorlighetsgraden av sykdommen ved å endre sammensetningen av fettsyrer i fôret. Videre kan sykdommen forebygges ved å redusere driftsmessige tiltak som medfører stress. (kilde: vetinst.no)
CMS - cardiomyopatisyndrom
Hvor: Hele kysten.
Når: Hele året, rammer ofte stor og nær slaktemoden laks.
Forekomst: 107 rapporterte utbrudd i 2014
Sykdomsproblematikk: Lite ytre forandringer, ofte stor og tilsynelatende fin laks som dør uten synlige forandringer.
Hvordan kan fôr brukes i sykdomskontroll? Forskning har vist at sykdomsforløp kan påvirkes med justert nivå av fettsyrer i fôret.
Vårt fôr: Qardio
CMS er en annen virussykdom som rammer hjertet, som også har blitt stadig hyppigere påvist de siste årene. CMS står for cardiomyopatisyndrom, som oversatt betyr ”sykdom i hjertemuskulaturen”. På folkemunne kalles sykdommen «hjertesprekk», siden det typiske obduksjonsfunnet er et hjerte der veggen har revnet eller rupturert.
Nytt virus
CMS ble i 2010 forbundet med et nytt virus som fikk navnet Piscint Myocardittvirus – PMCV, og sykdommen er karakterisert ved infiltrasjon av store mengder virus og betennelsesceller i hjertemuskulaturen.
CMS-utbrudd kan føre til store økonomiske tap for oppdretter fordi den rammer laks som nærmer seg slaktemoden. Da har oppdretteren brukt mye ressurser på å føre fram laksen, både i form av arbeidstid som er brukt til stell og til fôrforbruk. Dødeligheten er på lik linje med HSMB først og fremst relatert til operasjonelle inngrep, da det svekkede hjertet ikke evner å stå imot den økte fysiske belastningen som det utsettes for. (Kilde: vetinst.no)
PD
Pancreas Disease (PD) er en alvorlig virussykdom som først og fremst rammer fordøyelsessystemet hos laks, men som også kan føre til betennelsesforandringer i hjertet.
I forbindelse med utbrudd er det observert bleke og sprukne hjerter. Ved undersøkelse av virustyper med PCR har man påvist PD-virus i hjertemuskulaturen, noe som kan bidra til å utelukke de mer klassiske hjertesykdommene som årsak til forandringene.