Helseutfordringer

Triploid laks

Rømming er en av de store utfordringene oppdrettsnæringen jobber for å unngå. En av de viktigste årsakene til dette er å hindre at oppdrettslaks parer seg med villaks og slik endrer dens gensammensetning.

Som et ledd i arbeidet for å minimere konsekvensene har avlsselskapene utviklet en metode for å produsere sterile laks, som dermed ikke er til trussel for villaksgenomet i eventuelle rømmingstilfeller.

Genene til laks er på lik linje som hos mennesker normalt plassert på to sett med kromosomer. Ved å utsette rogn for høyt trykk ved riktig tidspunkt tidlig i produksjonen kan man føre til at laksen beholder et tredje sett med kromosomer, noe som gjør den steril.

Triploid laks har vist seg å ha en rekke egenskaper som skiller den fra standard diploid laks utover steriliteten. Behovene har vist seg å være så ulike at det er foreslått at man bør behandle triploid og diploid laks nærmest som to ulike arter. Blant annet har det vist seg at triploider har en høyere veksthastighet gitt at de får fôr som dekker deres ernæringsbehov. De har også et annet krav til omgivelsene enn diploid laks, blant annet endret oksygenbehov og optimumstemperatur.

Manglende forståelse for triploidenes behov har dessverre ført til en rekke helseutfordringer. Disse har det vært jobbet hardt med å løse, og omfattende kartlegginger av behovene har vært gjort.

Nå vet vi at triploider har en høyere veksthastighet og dermed har et endret behov til næringssammensetning i fôret. Med justeringer i forsammensetning som ekstra tilførsel av fosfor og endret proteininnhold i fôret kan man unngå de klassiske helseproblemene som katarakt og skjelettdeformiteter hos triploid laks.

Les mer om fôr tilpasset triploid laks på våre produktsider: Tri-X