Helsegevinst og effekten av Omega-3 og Omega-6

Fra human medisin vet vi at ubalanse av omega-3 og omega-6 i dietten kan lede til helserisiko. Lidelser i hjerte og sirkulasjonssystemet er den største dødsårsaken globalt, og mange utbredte lidelser er satt i sammenheng med betennelsestilstander. Høyt inntak av betennelsesdempende marine omega-3 fettsyrer har vist seg å ha gunstige effekter på hjerte- og immunfunksjon.

I tillegg har omega-3 fettsyrer vist seg å være essensielle for utviklingen av hjernen og god mental helse.

• De to viktigste og best dokumenterte omega-3 fettsyrene er EPA (20:5 n-3) og DHA (22:6 n-3).
• Cellemembranene til både menneskeceller og lakseceller har en naturlig høy forekomst av omega-6-fettsyrer i membranene. Så mye som 15-20% av membranen består av den betennelsesdrivende omega-6-fettsyren arakidonsyre (ARA). Til sammenligning er andelen ca. 1%EPA og 2,5%DHA. 

En høyere andel av EPA og DHA i kosten fører til en høyere andel av disse som bygges inn i cellemembranene  i vev på bekostning av ARA. Dette vil ha betydning for utfallet av en betennelsesprosess om cellen blir berørt. Endring i membransammensetningen til betennelsesceller vil ha en rekke tilleggseffekter med betydning for immunforsvaret.

Effekten av en balanse mellom Omega-3 og Omega-6

For å påvirke hvilken retning en betennelse blir drevet, er det påvist at forholdet mellom omega-3 og omega-6- fettsyrer har betydning. Begge er forløpere til signalstoffer som enten demper eller driver betennelsesprosessen. For å omdanne disse fettsyrene, brukes spesifikke enzymer som har en begrenset arbeidskapasitet. 

For å få nok betennelsesdempende signaler, er det dermed viktig at det er en overvekt av omega-3 i forhold til omega-6, så enzymene blir brukt til aktivering av en større andel betennelsesdempende signalstoff.

Dette betyr at vi kan påvirke betennelsesprosessene da fettsyrebalansen i cellemembraner blir direkte påvirket av fettsyrebalansen i fôret.

Betydningen av kilden til Omega-3 og Omega-6

Omega-3-fettsyrer kan dannes i både marine og ikke-marine organismer. Den strukturelle oppbygningen er ulik for de to kildene. Marine fettsyrer er lange (20 karbonatomer eller mer), mens vegetabilske fettsyrer er kortere (18 karbon eller mindre). Dette påvirker deres egenskaper og effekter på kroppen.

Avocado og valnøtter er eksempler på planter som er rike på kortkjedete omega-3-fettsyrer og inntak av disse har en rekke helsefremmende effekter. De har derimot ikke de samme effektene på sirkulasjonssystemet og immunforsvaret som de langkjedete marine fettsyrene, og for å få alle de positive helseeffektene, er tilførsel av EPA og DHA en viktig del av dietten.

Bæremolekyler avgjør effekten

Omfattende forskning har vist at fordeling og virkning av EPA og DHA i kroppen avhenger av hvordan de tas opp og transporteres i kroppen. Fettsyrene kan være koblet på ulike bæremolekyler som har innvirkning på hvor og hvordan de kan brukes. 

Studier har vist at fosfolipidbåren EPA og DHA fra antarktisk krill (Euphasia superba) oppnår en annen distribusjon i kroppen enn når tilsvarende mengde av de essensielle omega-3 fettsyrene tilføres fra andre kilder. Dette gir blant annet økte nivåer EPA og DHA i viktige målorganer som hjerne og hjerte. Det måles videre en redusert fettakkumulering i lever, samt en redusert mengde fett avleiret mellom organene i bukhulen når man fôrer med krill. 

Dette tyder på krillolje fører til en annen distribusjon og metabolisme av fett i kroppen enn tradisjonell fiskeolje.

Se animasjon av forskjellene mellom triglyserider og fosfolipider på våre Youtube-sider. 

Biokjemiske analyser av sammensetningen av  fettsyrer i hjertet hos fisk som hadde fått forsøksfôr, viste økt nivå av EPA, og høyere EPA/ ARA-ratio i alle 3 forsøk.