Om HSMB og CMS

HSMB og CMS påfører næringen store, økonomiske tap blant annet gjennom økt dødelighet og redusert tilvekst. I følge de årlige fiskehelserapportene som Veterinærinstituttet publiserer har det vært en stadig økning av tilfeller av begge disse sykdommene de siste årene.

HSMB regnes nå som så hyppig forekommende at den er tatt av listen over meldepliktige sykdommer. Det finnes ingen medisiner mot sykdommene, og sykdomsbekjempingen består dermed av forebygging og begrensing av skadeomfang.

HSMB er en av de mest utbredte sykdommene i Norge, og assosieres med tilstedeværelsen av Piscint orthoreovirus (PRV). Den fører til en betennelse og vevsskade i flere organer, men hjerte- og skjelettmuskulatur er særlig rammet.

Syk fisk fører til tap for oppdretter gjennom redusert tilvekst. HSMB gir også i mange tilfeller økt dødelighet i forbindelse med håndtering.

Hjertesprekk

CMS, også kalt «hjertesprekk» forårsakes av et totivirus som infiserer og gir betennelse i hjertemuskulaturen. Dette fører til en ødeleggelse av vevet, og hjerteveggen kan briste om hjertet utsettes for økt belastning som ved håndtering og stress.

CMS rammer gjerne stor fisk når den nærmer seg slaktemoden, og fører dermed til store økonomiske tap for rammede oppdrettere.

Forsøk har vist at alvorligheten av sykdomsforandringene kan relateres til graden av inflammasjon i vevet. Det svekkede hjertevevet gjør fisken dårligere rustet til å stå imot stress, og en ser at fisken tåler dårlig håndtering som flytting, sortering og lusebehandling.

Det finnes ingen medisiner mot sykdommene, og sykdomsbekjempingen består dermed av forebygging og begrensing av skadeomfang.

Forskning tyder på at både trening og ernæring påvirker fiskens evne til å motstå sykdom, og vi ser klare tegn til at riktig ernæring med økt tilgang på EPA og DHA gjør fisken mer motstandskraftig mot virussykdommer som HSMB og CMS.

Bildene viser snitt fra hjertemuskulatur fra et friskt hjerte (øverst) og et hjerte med inflammasjon som følge av PRV (nederst). Betennelsescellene ses som mer blålige celler i hjertets kompakte lag.
 
Bildene er tatt av Professor Øystein Evensen ved Institutt for basalfag og akvamedisin, Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU).