bærekraft

Er fiskeoppdrett bærekraftig?

I en situasjon hvor verden trenger mer mat og få kan levere, får havbruket et ekstra ansvar.

Norsk Havbruk

Norsk Havbruk kan vokse med lavt klimaavtrykk og god lønnsomhet

Forutsetningen for en fortsatt bærekraftig vekst er knyttet til problemene med lakselus.

Det forskes intenst på nye metoder for å bekjempe lakselus, og de fleste tror vi snart står foran løsningen. Se mer her (leder til del C om metoder mot lusebekjempelse)

Oppdrett krever lite plass

Oppdrettsnæringen kan vokse uten å legge beslag på mye areal. De ca. 1000 oppdrettsanleggene som ligger langs norskekysten dekker til sammen en havoverflate på 200 km2, omtrent like stort som isbreen Folgefonna i Hardanger.

 

Effektiv matproduksjon

Matproduksjon

Fiskeoppdrett er i dag den formen for kjøttproduksjon som gir mest igjen for fôret.
Bærekraft handler om forbruk av innsatsfaktorer i forhold til avkastning. Jo mindre næringsstoffer og proteiner vi bruker for å fremstille mat, jo bedre bærekraft.

Sammenliknet med annen kraftfôrbasert kjøttproduksjon, gir lakseoppdrett en svært effektiv utnyttelse av energi og protein i fôret. Det meste omdannes til rent kjøtt. 

I et globalt perspektiv er det totale forbruket av fôr til oppdrett av laks marginalt i forhold til annen kjøttproduksjon.

Ressursene i havet

er lite utnyttet
Ressursene i havet

I dag henter vi under 5% av maten fra det som utgjør over 70% av klodens overflate. Kartleggingen av havrommet og mulighetene det kan gi som fremtidig spiskammer, er bare så vidt begynt.

Norsk oppdrettsnæring kan vise vei

Norsk oppdrettslaks eller ørret kan ikke i seg selv løse noen global ernæringskrise, selv om fisk allerede er Norges største, fornybare eksportnæring.

Fattige mennesker i den tredje verden må finne nye ernæringskilder, og oppdrett av fiskeslag som pangasius og tilapia blir stadig viktigere. Norsk havbruksnæringen har kunnskap, produksjonsmetoder og teknologier som kan adopteres av andre oppdrettere og andre former for matproduksjon.

Globalt samarbeid

for økt bærekraft
Globalt samarbeid

Havbruksnæringen har tatt initiativ for økt bærekraft på flere områder. Verdens største oppdrettsbedrifter har tatt et felles initiativ for å oppnå store og varige framskritt mot en mer bærekraftig vekst og produksjon.

GSI – Global Salmon Initiativ

Verdens største lakse-oppdrettere har dannet GSI som har definert standarder for å øke bærekraften. Biosikkerhet, fôrtilgang og bransjestandarder er sentrale områder som medlemmene har forpliktet seg til å forbedre.

FAO – FNs matprogram

GSI samarbeider med FAO, som er FNs spesialorgan for å økt matsikkerhet, bedre ernæring og økt levestandard. Samarbeidet tar sikte på å videreutvikle bærekraftig havbruk med økt effektivitet for å etablere en betydelig ernæringskilde med bred distribusjon i kampen mot underernæring.

ASC – sertifisert bærekraft

Aquaculture Stewardship Council er etablert av WWF (World Wide Fund for Nature) og IDH (Dutch Sustainable Trade Initiative) for å administrere internasjonale standarder for bærekraftig havbruk. ASC har utviklet et eget program for miljøsertifisering av oppdrettsanlegg. De første sertifikatene ble tildelt i 2012 og hittil er det utviklet standarder for 15 kommersielt viktige arter av sjømat.

 

 

AWR – The Antartic Wildlife Research Fund

Stiftelsen ble etablert i 2015 for å finansiere og fremme forskning på økosystemet i Antarktis. BioMar er gullsponsor til prosjektet og bruker Superba krill fra Antarktis som høstes av Aker BioMarine. Fangsten sertifiseres av MSC i tråd med ekstra strenge prinsipper for ressursforvaltning.

Agenda 21 - Prinsipper for økt bærekraft

Bakteppet for mange av de standarder som i dag brukes for bærekraft ble etablert i 1992 på FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro. Her ble Agenda 21 - en handlingsplan for det 21. århundret - vedtatt. Den industrialiserte delen av verden fikk et særskilt ansvar for et mer bærekraftig produksjons- og forbruksmønster. Fortsatt er det slik at den velstående del av verden utgjør en fjerdedel av befolkningen, men bruker tre fjerdedeler av jordas ressurser.

Prinsippene i Agenda 21

  • Varsomhet ved risiko, usikkerhet og irreversible prosesser
  • Sikker evaluering av naturverdier og bevaring av natur
  • Langsiktige miljøhensyn må gå foran kortsiktige økonomiske hensyn
  • Samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling
  • Demokratisk deltakelse i beslutningsprosesser
  • Bevaring av biologisk mangfold
  • Rettferdighet mellom generasjoner og globalt perspektiv
  • Forpliktelse til bruk av beste praksis