bærekraft

Hva er bærekraft?

Verdens befolkning vokser. Raskt. Vi trenger en matproduksjon som kan fornye seg selv. Bærekraft har blitt et spørsmål om liv og død.

Dobbelt så mye vann

Vi trenger snart dobbelt så mye mat og vann

Hvert eneste år blir det født 95 millioner nye verdensborgere. I dag er vi like mange mennesker på jorda som det samlede antallet som har levd her før oss. I løpet av noen tiår trenger verdens befolkning dobbelt så mye mat og dobbelt så mye vann som i dag.

Klimaet tåler ikke dobbel kjøttproduksjon

Matproduksjon er i dag verdens største utslippssektor. Det meste kommer fra produksjon av kjøtt. Skal fremtidas behov for mat dekkes gjennom økt kjøttproduksjon, så vil matproduksjon alene fylle alle kvoter som er satt for år 2050.
Konsekvensen er at produksjonen av kjøtt må reduseres, og ikke økes, som en følge av befolkningsveksten.

Befolkningsvekst

Befolkningsvekst

Så raskt vokser jordas befolkning

I løpet av de siste to hundre år, har jordas befolkning vokst seg syv ganger større, fra en til over syv milliarder. Innen år 2050 forventer FN at vi sannsynligvis vil være over ni milliarder. Det vil kreve en milliard ekstra tonn med korn og 200 ekstra millioner tonn med kjøtt.

 

Knapphet på ressurser

Knapphet på ressurser

Det er plass for flere – men har vi vann til alle?

Nær en milliard mennesker mangler i dag rent drikkevann, mens 70% av jordas ferskvann brukes til husdyr og jordbruk. Problemet øker med klimaendringer og tørke som bidrar til å redusere jordbrukets produksjonen.

Vi må produsere mer mat med mindre drikkevann

Produksjonen av animalske proteiner, som storfe og svin, er ikke bærekraftig i en verden som mangler vann. Ett eneste kilo oksekjøtt forbruker over 15.000 liter drikkevann, og kan neppe stå ofte på menyen når vi skal fø to milliarder mer enn i dag.

 

I løpet av de neste tiårene, må vi erstatte dagens forbruk av animalske proteiner med marine proteiner.

På vei mot et mer bærekraftig kosthold

Verden trenger mer mat. Mye mer mat og den må hentes i havet. Havet har areal, råstoff og ressurser. I Norge produserer vi allerede tre ganger så mye mat i havet som på land.
Havbruk er en av de minst ressurskrevende former for matproduksjon.
Økt produksjon i oppdrettsnæringen kan løse mange av utfordringene.

Denne produksjonsveksten må være bærekraftig.

Fisk og folkehelse

Fisk og folkehelse

FISK ER NØKKELEN

Helsedirektoratet gir kostråd og anbefalinger for å fremme folkehelsen.  De anbefaler at vi spiser fisk til middag to til tre ganger i uken og gjerne bruker fisk som pålegg. 

Rådet tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uka, dvs. to til tre middagsporsjoner. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Seks påleggsporsjoner med fisk, som for eksempel makrell,  tilsvarer omtrent én middagsporsjon.

les mer

fiskehelse

god fiskehelse

God fiskehelse gir økt bærekraft

God fiskehelse, gir mindre sykdom, dødelighet og svinn. Det er god ressursforvaltning og økt produksjon av god fisk får flere til å spise mer. Det gir gevinst, både for folkehelsen og ernæringssituasjonen i verden. 


les mer