Fiskehelse og samfunn

Fakta om oppdrett og helse

Fiskeoppdrett er en av de mest effektive måtene å produsere næringsrik mat på

Det blir stadig viktigere i en tid med ekspansiv befolkningsvekst, økt behov for bærekraftig matproduksjon og behov for økt innslag av marine proteiner i det globale kostholdet. En lønnsom og bærekraftig produksjon vil også stille nye krav til oppdrettsfiskens helse.

Fakta om oppdrett og helse

Oppdrett av laks og ørret er en ekstremt effektiv måte å produsere mat på. Fisken trenger bare en brøkdel av det fôret som må gis til andre dyr for å produsere tilsvarende mengde kjøtt. Oppdrettsnæringen har hatt en fantastisk utvikling siden oppstarten på 1970-tallet, men produksjonen er fremdeles ikke uten utfordringer.

Svinnet i oppdrettsnæringen er for høyt

Svinnet i oppdrettsnæringen i 2017 var på 13,2%
( Vet.ins: Fiskehelserapporten), med store variasjoner mellom regionene, i tillegg til stor årlig variasjon. Dårlig fiskehelse gir økonomiske utfordringer for næringen gjennom tapt produksjon, tid og ressurser. Like viktig er konsekvensene det har for dyrevelferden og næringens omdømme

Fokus på fiskehelse og fiskevelferd er viktig, og er med på å støtte en bærekraftig produksjon, omdømmet til næringen og for norsk laks som en internasjonal merkevare.

Kan vi 5-doble produksjonen?

SINTEF og samarbeidspartnere utredet i 2012 muligheten for å femdoble produksjonen av norsk oppdrettsfisk innen 2050. En slik vekst er ønskelig fra myndighetene sin side både av klimahensyn og det økonomiske potensialet det innebærer, men visjonen er satt på vent. Realiteten er at man de siste årene derimot har sett en stagnasjon i veksten. Dette er satt i sammenheng med de store utfordringene næringen har med lakselus.

Fiskehelsen avgjør

For å beskytte villaksstammen mot økt smittepress fra oppdrettsnæringen, har myndighetene innført regler for hvor mye lus et anlegg kan ha. Overskrides dette antallet må fisken behandles, noe som medfører stress og kan føre til økt dødelighet. Forebygging av sykdom er dermed nøkkelen til en bærekraftig og lønnsom produksjon av laks med god dyrevelferd og minst mulig bruk av medikamenter.

Fiskehelsen er et resultat av faktorer som arv, miljø, tetthet, smittepress, og ernæring. Ansvar for at fisken er frisk hviler i første rekke på oppdretter. Men også helsepersonell som veterinærer og fiskehelsebiologer, og hver enkelt aktør som jobber opp mot oppdrettsnæringen er viktige bidragsytere til at fisken er så sunn og frisk som mulig.

To utfordringer

Før antall konsesjoner og mengden fisk i havet kan mangedobles, må to sentrale utfordringer knyttet til produksjonen løses: Svinnet må reduseres og antall lakselus må holdes på et akseptabelt nivå for å hindre økt smittepress til villaksen.

Les mer om Myten om antibiotika

Hvordan unngå sykdom

Lakseoppdrett er en næring i stadig utvikling. Nye utfordringer vil dukke opp etter hvert som forholdene rundt fisken endrer seg. Effektivisering, nye oppdrettsformer og nye sykdommer krever at laksen stadig må tilpasses nye forhold.

Forebyggende helsearbeid handler om å øke bevisstheten rundt helse og legge til rette for best mulig forebygging av sykdom. Ved å endre miljøforhold og levekår, kan vi redusere forekomsten av risikofaktorer. For å få en effektiv forebygging av sykdom, er det viktig å jobbe helhetlig med stadig forskning og utvikling av nye vaksiner, strategisk avl og optimering av fôring.

Om vi greier å forhindre smittsom sykdom i ett anlegg, vil dette i teorien kunne føre til et mindre smittepress på fisker i omkringliggende merder og dermed redusere smittepresset totalt.

Eksempel på forebyggende helsearbeid

Ett eksempel er den økende andelen store smolt som produseres. Forskning tyder på at større smolt bedre takler overgangen til sjø, men dette krever økt kunnskap om krav til utforming, håndtering og miljøforhold i settefiskanleggene. Det påvirker ikke bare oppdretter, men er også en utfordring for andre aktører i næringen.

BioMar bidrar med et fôr som er tilpasset resirkuleringsanlegg som er snillere mot de levende biofiltrene som blir brukt til rensing av vannet. Dermed bidrar vi til at leveforholdene for smolten holdes så optimale som mulig.

Viktige faktorer for fiskehelsen:

Les mer om fiskehelse her:

Hva er fiskevelferd

Fiskevelferd engasjerer og er ofte tema i medieoppslag om oppdrettsnæringen. Fokus på fiskevelferden er viktig, hver fisk har rett til en så god velferd som mulig, og det er lett å overse enkeltindividet når 200 000 svømmer i samme merd.

Hva er fiskevelferd?

Alle kan ha en formening om hva god fiskevelferd er, men å definere det er ikke enkelt.

Den allmenne oppfatning er at dyrevelferden er god når dyret har en god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre naturlig adferd.

Fiskevelferd vært ikke vært noe stort tema innen tradisjonelt fiske. Lenge trodde vi at fisk ikke kjente smerte, og da hadde de heller ikke det samme behovet for beskyttelse som våre mer tradisjonelle husdyr.

En fisk vekker ikke de samme, varme følelsene hos mennesker som en kattunge. Utseende mangler «Bambi-faktoren». Fisk ytrer heller ikke smerte på en måte som vi kjenner igjen. Vi skjønner at en hund kjenner smerte når den hyler, og at et barn har vondt når det gråter. Gjennom forskning vet vi nå at også fisken etter all sannsynlighet også kan kjenne smerte, selv om de ikke gir uttrykk for det på en måte som vi lett kan oppfatte.

Fiskens velferd er regulert

Fiskens velferd er regulert i norsk lov

Fisk har lenge vært nevnt i dyrevernlovgivningen. I dag er det flere lover og forskrifter som bidrar til å sikre fisken en så god velferd som mulig.

Loven om Dyrevelferd slår fast i en innledende paragraf at den også gjelder fisk. Den stadfester at alle dyr har rett til å behandles godt på tross av sin nytteverdi. Dette gir hver enkelt fisk en lovfestet verdi, uavhengig av den økonomiske verdien de har for oppdretter og for samfunnet.

Forskriften om Akvakultur retter seg direkte mot oppdrettsnæringen. Den skal fremme god helse hos akvakulturdyr og ivareta god velferd for fisk.

Forskriften har spesifikke krav til velferden for oppdrettslaks, og sikrer at røktere og andre som skal jobbe med oppdrettsfisk minst hvert femte år gjennomgår fiskevelferdskurs etter et opplegg som er godkjent av mattilsynet. Dette sikrer at de som behandler fisken i det daglige har en grunnleggende kompetanse innen fiskevelferd.

Mattilsynet har det overordnede ansvaret for at alle forholdene rundt fisken er tilfredsstillende med tanke på dyrevelferd.

De aktuelle lovene og forskriftene finner du på Lovdata.no

Hvordan måler vi fiskevelferd?

Det er lett å definere fiskevelferden ut fra dødelighet, men det er ikke nødvendigvis et godt mål.

Ikke alle fisker med dårlig velferd dør. Ikke all fisk som dør, har dårlig velferd. For å si om fisken har en tilfredsstillende dyrevelferd, er vi avhengige av å kunne måle den.

velferdsparametre

Dyrebaserte velferdsparametre måles med utgangspunkt i dyret og innebærer målinger som blodprøver, analyse av stresshormoner, adferd, morfologi og helse. I det daglige er adferd og helse de mest tilgjengelige målene som kan observeres, og disse brukes ofte som mål på dyrevelferden.

Ressursbaserte velferdsparametre måles i omgivelser og rutiner og innebærer blant annet måling av vannmiljø, forholdene rundt fôr og fôring, og andre driftsrutiner.

Rensefisk og fiskevelferd

Rensefisk er et godt verktøy i kampen mot lakselusa, om de fungerer optimalt. Forholdene for rensefisken har tidvis vært svært utfordrende og mye fisk har gått tapt på grunn av manglende fokus på deres velferd og lite kunnskap om deres behov i merden. Dette er i ferd med å snu. Ved å bedre rensefiskens velferd i merden, får vi en mer effektiv rensefisk med bedre overlevelse og større appetitt på lus.

Rensefisk omfattes av dyrevelferdslovgivningen, på lik linje med laks. En intensiv forskning på deres krav til omgivelsene har gitt resultater.

Nå er det vanlig at rensefisk har tilgang på skjul hvor den kan oppholde seg i merden og at den får sitt eget fôr. Lenge var en gjengs oppfatning at de ikke trengte fôr fordi de bare skulle spise lus. Nå vet vi at tilgang på skjul og fôr er en nødvendighet for helsen og velferden, og at det gjør dem til langt mer effektive lusespisere.

Foto Geir Bornø

Myten om antibiotika

Det er en seiglivet myte at oppdrettslaks er full av antibiotika. Det er den ikke! På 1980-tallet var bakteriesykdommer et problem ved oppdrett av laks, men på 1990-tallet ble det utviklet effektive vaksiner. Det førte til en betydelig redusering av forekomsten av bakterielle sykdommer.

Fakta er at oppdrettsnæringen i dag står for ca. 1% av forbruket av antibiotika i Norge.Til sammenligning bruker kjøtt- og eggprodusentene 14 % og hele 85 % brukes til behandling av mennesker.

Folkehelseinstituttet kontrollerer omsetningen av antibiotika. Sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk som produseres, er endringene i salget av antibakterielle midler til behandling av oppdrettsfisk marginale og salget er svært lavt.

les mer

Figuren er hentet fra Veterinærinstituttets årlige rapport om forbruket av antibiotika i Norge. Den viser hvordan forholdet mellom mengde produsert laks og bruken av antibiotika i oppdrettsnæringen har utviklet seg siden 1981. Den grønne kurven viser mengden produsert fisk, mens de blå stolpene viser forbruket av antibiotika.