Helseutfordringer

Virussykdommer

PD

PD – PANCREAS DISEASE

PD er den mest tapsbringende virussykdommen hos oppdrettslaks i Norge i dag. PD rammer i første rekke fordøyelsesorganet Pancreas (N: Bukspyttkjertelen) men også skjelettmuskulatur og hjertemuskulatur kan få skader på grunn av viruset. Viruset rammer også spiserørsmuskulatur, noe som kan bidra til den reduserte appetitten man ser ved utbrudd.

Fisk som rammes av PD slutter brått å spise og alvorlige utbrudd kan føre til avmagret fisk og forhøyet dødelighet. Konsekvensene av et slikt utbrudd kan være store både i form av det økte svinnet, og på grunn av tapte fôringsdager. Tapte fôringsdager vil føre til tapt tilvekst, og kan føre til at fisken må stå lengre i sjøen for å oppnå ønsket slaktevekt. Om fisken er svekket av sykdom og redusert næringsopptak kan den også bli mer utsatt for nye sykdommer. 

Utbredelse
To former av PD-viruset fører til sykdom i Norge i dag. Vi har en epidemi med SAV-3 sør for Hustadvika, og en epidemi med SAV-2 nord for Hustadvika. Disse epidemiene har noen ulikheter, blant annet fører SAV3 ofte til mer alvorlig sykdom og de har hver sin bekjempingstrategi for å hindre spredning utover gitte geografiske områder. 

Symptomer

  • Et PD-utbrudd innledes som regel med et brått fall i appetitten.
  • Fisken står ofte stille høyt i vannet, med hodet mot strømretningen.
  • Dødelighet oppstår som regel 2-3 uker etter første symptomer.
  • Avmagring i kroniske tilfeller.

Normal adferd hos frisk fisk er at den som regel svømmer pelagisk i ring rundt i merden. En endret adferd hvor fisken står i ro høyt i vannsøylen kan være et tegn på sykdom. PD kan føre til store skader i muskulaturen og når fisken står mot strømmen kan den få oksygenrikt vann over gjellene med minst mulig bruk av musklene.

Om utbruddet blir langvarig kan fisken få kroniske forandringer i muskulaturen, noe som kan påvirke slaktekvaliteten. Det er påvist sammenheng mellom økt alvorlighet av mørke flekker i filet om fisken har PD nært slaktetidspunkt.

Diagnostikk
PD diagnostiseres som regel ved hjelp av PCR, eller ved kliniske symptomer.

Bekjemping
Vaksine: Vaksinering mot PD er utbredt. Vaksinen vil gjøre fisken mer motstandsdyktig men gir ikke 100% beskyttelse mot sykdom.
Overvåking: Ved PCR-screening og tidlig påvisning av virus i besetningen kan man planlegge driften slik at man kan hindre videre spredning av viruset. Er fisken nær slaktetidspunkt kan det være en mulighet å slakte fisken på et tidligere tidspunkt for å hindre videre smitte. Man kan også legge til rette for at fisken kan komme seg gjennom perioder med økt fare for PD-utbrudd uten å bli syk. Man kan sette inn tiltak som å redusere stress, og fôre med fôr som styrker fiskens immunforsvar så fisken mer effektivt kan bekjempe sykdommen.

FÔRING VED PÅVIST PD:

Om forebyggende tiltak ikke er nok og viruet bryter ut i klinisk sykdom kan det i perioder være ønskelig å gi fisken et klinisk fôr. Da fiskens fordøyelsessystem er rammet kan fisken ha problemer med å nyttegjøre seg av næringen i normalt fôr. Et fôr med redusert høyere proteinandel og lettfordøyelige råvarer kan gjøre at mindre fôr passerer tarmen ufordøyd, da fisken ikke utnytter innholdet i fôret effektivt. På den andre siden kan det tenkes at alle fiskene i merden ikke er like syke, og at de friske individene i merden vil få for lite energi og bli mer mottakelig for sykdom.

I smitteforsøk har BioMar vist at fisk som har fått fôr som styrker immunforsvar og støtter vevsheling gjennom et utbrudd med PD, får mindre alvorlige skader og kommer seg raskere etter et utbrudd. Dette vil være gunstig for alle fiskene i merden. 

Foto: Trygve Poppe
ILA

ILA – INFEKSIØS LAKSEANEMI

ILA er en alvorlig smittsom sykdom som kan ramme laks i sjøvannsfasen. Myndighetene har fastslått at vi ikke skal ha denne sykdommen i Norge og vi har et omfattende bekjempelsesprogram mot den. Likevel har det vært en forekomst på rundt 10 utbrudd hvert år de siste 10 årene, og forekomsten ser ut til å være økende.

Utbrudd
av ILA kan ha enorme økonomiske konsekvenser. Da Chile ble rammet av sykdommen i årene 2007-2009 satte det hele næringen tilbake flere år, og utbruddet har i etterkant har blitt estimert å ha kostet næringen over ti milliarder kroner.

Fakta
ILA  er forårsaket av et ortomyxovirus som er nært beslektet med influensavirus hos mennesker.  Viruset angriper og slår seg ned i cellelaget som dekker innsiden av blodårene, og kan føre til at disse blir svekket. Blir blodårene ødelagte blir de lekke og fisken kan få indre blødninger. Dette kan føre til anemi – som betyr blodmangel. ILA-utbrudd oppstår ofte hos syke eller svekkede individer så fokus på å holde fisken robust og frisk er viktig i forebygging av utbrudd..

I tillegg til de mest skadelige variantene av ILA-virusene (HPR), er det i Norge også forekomst av en mer utbredt «ufarlig» variant av viruset, HPR0. Dette viruset kan man finne i gjellevev hos tilsynelatende friske fisker. Vi vet ikke sikkert dette virusets betydning, men det er antatt at det kan mutere og bli sykdomsframkallende.

Symptomer
Mistanke om ILA oppstår ofte ved funn av tegn på sirkulasjonssvikt. Man kan også se blødninger på hud og indre organer ved obduksjon. Ved alvorlige tilfeller kan man se mørk blodfylt lever og nyre, svullen milt og blødninger i tarm. Hvilke symptomer som oppstår varierer.

Diagnostikk
Diagnose stilles på bakgrunn av typiske sykdomsforandringer, og ved påvisning med molekylære metoder som immunhistokjemi eller PCR.

Bekjemping
Å bekjempe ILA innebærer først og fremst å forebygge smitte. Ved å sørge for å opprettholde gode smittehygieniske barrierer, og legge til rette for en sunn og motstandsdyktig laks gjennom styrking av immunforsvaret kan man minimere sannsynligheten for at viruset fremkaller sykdom hos laksen. Det finnes ILA-vaksiner, men det er ikke lov å vaksinere i alle områder og effekten er begrenset. 

Det finnes ingen behandling mot ILA, får man virus i anlegget blir utslakting pålagt.

IPN

IPN – INFEKSIØS PANCREASNEKROSE

IPN er en smittsom virusinfeksjon hos laksefisk som tidligere har hatt stor utbredelse i Norge. Utbrudd fører til svekkelse av fordøyelsessystemet og rammet fisk kan bli underernært, svekket, og i verste fall dø. Forekomsten av viruset ble betydelig redusert etter innføringen av QTL-rogn mot IPN i 2009, men sykdommen har fortsatt økonomiske konsekvenser i dag, særlig knyttet til håndtering og sortering av svekket fisk i etterkant av sykdom.

Fakta
IPN forekommer både hos laksefisk i ferskvannsfasen og i saltvannsfasen. De kliniske symptomene er alvorligst hos yngel og postsmolt i ferskvannsfasen, og man ser at fisken er særlig utsatt i perioden rundt overgang fra settefiskanlegg til sjø.

Symptomene er ofte ikke like alvorlige i sjøvannsfasen men de indirekte konsekvensene bli betydelige da fisken blir svekket og mer mottagelig for andre mer utbredte sykdommer som HSMB og CMS. Så selv om sykdommen er alvorligst i ferskvann ser man altså  at de økonomiske konsekvensene ofte er størst i sjøvann da fisken på dette tidspunktet er større, og oppdretter har brukt betydelige ressurser på fôr og stell. 

Viruset angriper først og fremst pancreas (N:Bukspyttkjertelen) som er et sentralt organ i fordøyelsessystemet. I tillegg finner man ofte også betennelse i tarm og lever. Dette svekker fisken, og gjør at den ikke evner å ta til seg næring fra fôret. Alvorlighetsgraden av sykdom varierer, og er ofte verre jo yngre fisken er.  I alvorlige tilfeller kan dødeligheten bli opptil 100%. 

Symptomer
Symptomene er ofte mest uttalt i settefiskanleggene. Da kan man se:

  • «Sviming» i overflaten: Syk fisk blir stående i overflaten og spinne rundt sin egen akse.
  • Mørkpigmentering, særlig på ryggsiden.
  • Exopthtalmus: Øynene blir store og står ut fra hodet.
  • Utspilt buk
  • Blødninger på buk og ved finnebasis
  • Lange hvite tråder fra gattåpning – unormal avføring på grunn av mangel på opptak av næring fra tarmen.
  • Væske i buken, bleke organer, blødninger i fettvevet rundt blindsekkene, og tom tarm ved obduksjon.

Diagnostikk

  • Påvisning av patologiske forandringer i pancreas, tarm og lever
  • Immunhistokjemi
  • PCR

Bekjemping
IPN blir ofte brukt som et eksempel på hvordan en felles innsats fra næringen kan bidra til å begrense betydningen av en sykdom. IPN var tidligere svært utbredt, men forekomsten ble betydelig redusert etter at næringen fokuserte på å utvikle metoder for å forebygge sykdommen. 

Dette førte til en økt kunnskap om smittereduserende driftstiltak i anleggene, utvikling av vaksiner, og oppdagelse av et gen som kunne kobles til resistens mot IPN. Dette genet gjorde at man kunne avle fram stammer av laks som ikke er like mottagelige for IPN. I dag er forekomsten av IPN betydelig redusert, og i 2009 ble den tatt av listen for meldepliktige sykdommer.

 

HSMB

HSMB

HSMB, er knyttet til PRV-virus og rammer gjerne laks i løpet av det første året i sjø. Dødeligheten varierer opp mot rundt 20%. Det meste av dødeligheten ses ofte i sammenheng med operasjonelle inngrep, da disse utsetter fiskens sirkulasjonssystem for ekstra belastninger. Er det et utbrudd av HSMB i en besetning, må oppdretter og fiskehelsepersonell være spesielt oppmerksomme på dette ved planlegging av inngrep som avlusing, sortering og lignende. Det vil for eksempel kunne påvirke valg av midler til avlusing.

ØKT PRODUKSJONSKOSTNAD

I tillegg til økt dødelighet, vil et utbrudd av HSMB kunne føre til en redusert tilvekst. Syk fisk har ofte dårlig appetitt, og i tillegg vil deler av energien den får i seg gå med til å  bekjempe sykdom. Dette kan altså føre til en dårligere utnyttelse av fôret, en forlenget produksjonsperiode og dermed økt produksjonskostnad.

I tillegg til de typiske forandringene vi ser ved obduksjon av en laks som har dødd av HSMB, vil vi ofte finne at hjerteveggen er fortykket på grunn av infiltrasjon av en stor mengde betennelsesceller. Ved aktive sykdomsutbrudd, vil vi også kunne finne blødninger og betennelser i skjelettmuskulatur.

Det er per i dag ingen behandling mot HSMB, men forskning tyder på at man kan påvirke mottageligheten og alvorlighetsgraden av sykdommen ved å endre sammensetningen av fettsyrer i fôret. Videre kan sykdommen forebygges ved å redusere driftsmessige tiltak som medfører stress. (kilde: vetinst.no

  • Hvor: Hele kysten, særlig nordlige områder
  • Når: Ofte i løpet av 1. året i sjø
  • Sykdomsproblematikk: Lite ytre forandringer, typiske obduksjonsfunn er forenelige med hjertesvikt: væske i hjertehule og bukhule, blekt hjerte, blek eller gulaktig lever, svullen milt, punktformede blodopphopinger i fettvev rundt organer. Kan se blødninger i skjelettmuskulatur.
  • Hvordan fôr kan brukes i sykdomskontroll: Forskning har vist at sykdomsforløp kan påvirkes med justert nivå av fettsyrenivå i fôret.
  • Vårt fôr: Qardio
CMS

CMS

CMS står for cardiomyopatisyndrom, som oversatt betyr ”sykdom i hjertemuskulaturen”. CMS har blitt stadig hyppigere påvist de siste årene. På folkemunne kalles sykdommen «hjertesprekk», siden det typiske obduksjonsfunnet er et hjerte der veggen har revnet eller rupturert.

CMS ble i 2010 forbundet med et nytt virus som fikk navnet Piscint Myocardittvirus – PMCV, og sykdommen er karakterisert ved infiltrasjon av store mengder virus og betennelsesceller i hjertemuskulaturen.

CMS-utbrudd kan føre til store økonomiske tap for oppdretter fordi den rammer laks som nærmer seg slaktemoden. Da har oppdretteren brukt mye ressurser på å føre fram laksen, både i form av arbeidstid som er brukt til stell og til fôrforbruk. Dødeligheten er på lik linje med HSMB først og fremst relatert til operasjonelle inngrep, da det svekkede hjertet ikke evner å stå imot den økte fysiske belastningen som det utsettes for. (Kilde: vetinst.no)

  • Hvor: Hele kysten.
  • Når: Hele året, rammer ofte stor og nær slaktemoden laks.
  • Sykdomsproblematikk: Lite ytre forandringer, ofte stor og tilsynelatende fin laks som dør uten synlige forandringer.
  • Hvordan kan fôr brukes i sykdomskontroll? Forskning har vist at sykdomsforløp kan påvirkes med justert nivå av fettsyrer i fôret.
  • Vårt fôr: Qardio