Skinnhelse og sårproblemer

Fisk lever i vann. Dette innebærer at de i praksis bader i alt som potensielt kan føre til sykdom. Hud og slimhinner en er det eneste som skiller innsiden av fisken fra omgivelsene, og en intakt hudbarriere vil altså være helt sentralt i fiskens førstelinjeforsvar mot sykdom.

Denne hudbarrieren kan svekkes av en rekke ulike årsaker, både av mekanisk og infeksiøst opphav. Utover betydningen brudd på hudbarrieren vil ha for sykdomsmotstand og væskebalanse, vil sår i huden til fisken være en fiskevelferdsmessig utfordring.

Hudens rolle i væskebalasen

I tillegg til å være viktig for laksens sykdomsforsvar er huden også sentral i reguleringen av væskebalansen. Laks i saltvann er i konstant fare for å tørke ut, og i ferskvann er den i fare for å bli utvannet. At huden er intakt er en viktig del av beskyttelsen mot denne effekten.

I ferskvann vil fiskens innside være saltere enn omgivelsene. Dette gjør at vann hele tiden trenger inn i fisken, og for å opprettholde væskebalansen må fisken

Skille ut vann via fortynnet urin
Ta opp mest mulig salter fra omgivelser gjennom pumper i gjellene
Ta opp salter fra fôret via tarmen

I saltvann vil fiskens innside være mindre salt enn omgivelsene. Dette gjør at vann hele tiden siver ut av fisken og den står i fare for å tørke ut. Dette gjør at fisken må

Drikke store mengder vann
Skille ut konsentrert urin
Skille salter aktivt ut over gjellene

Er huden brutt vil vannet sive raskere over barrieren og fisken må jobbe hardere for å opprettholde væskebalansen.

Hudceller

Laksens hudceller har flere spesialiteter. De er vandrende celler som raskt kryper over og dekker små sår. I tillegg kan de spise opp smittestoff og ødelegge dem.

Slimceller

Slimceller produserer et spesialisert slim med antimikrobielle og mekaniske egenskaper. Slimet dekker huden og fungerer som en beskyttende barriere både mot smittestoffer og mekanisk slitasje.

Skjell

Laksens hud er dekket av et lag med harde skjell. Disse fungerer som en rustning og er også viktige minerallagre for fisken på lik linje med skjelettet. Skjellene ligger dypt nede i huden, og tap av skjell er praktisk talt et sår i huden.

Immunceller

Om hudbarrieren blir brutt vil immunceller dypt nede i huden ligge klare til å angripe eventuelle smittestoffer. Fiskens immunstatus vil være avgjørende for hvor mange og hvor effektive disse immuncellene er.

Mekaniske sår

De siste årene har mekaniske skader i huden blitt mer utbredt. Dette kan til dels forklares med den økte bruken av ikke-medikamentelle mekaniske metoder for å kontrollere lakselus som innebærer at fisken må pumpes opp av merden og inn i brønnbåter for behandling. I tillegg har det vært en økt slitasje på hud og slimlag grunnet bruk av hydrogenperoksid som avlusingsmiddel.

Om disse behandlingene foregår ved lave temperaturer kan det øke sjansene for utvikling av alvorlige sår da alle biologiske prosesser hos laks, inkludert sårheling skjer saktere ved lave temperaturer. Mekaniske sår kan fungere som inngangsport for bakterielle sårinfeksjoner.

Bakterielle sårinfeksjoner

Laksehuden er utsatt for bakterieinfeksjoner som kan føre til sår av svært alvorlig karakter.

Ulike bakterier er knyttet til sårproblemene, og både den klassiske vintersårbakterien Moritella Viscosa og bakteriene Tenacibaculum ssp og Aliivibrio Wodanis er hyppig isolert fra sårinfeksjoner hos laksefisk. Disse påvises ofte sammen i sårene, og mye tyder på at sammensetningen vil være avgjørende for alvorlighetsgraden.

Hvilke problemer som oppstår varierer i en slik grad at de omtales om ulike «syndromer», klassisk vintersår, og atypiske bakterielle sår.

Klassisk vintersår

Fakta

Klassiske vintersår er først og fremst satt i sammenheng med bakterien Moritella Viscosa. Denne bakterien trives best i kalde vannmasser, og det er i kalde temperaturer (under 7-8 grader C) de vokser raskest og produserer giftstoffene som er skadelige for huden.

Sårene befinner seg som regel på siden av laksen, og er alt fra overfladiske og uproblematiske, til dype alvorlige sår som kan perforere inn til bukhulen til laksen.
Følgene av sårene kan dermed være alt fra begrensede til store tap på grunn av økt dødelighet.
De kan også føre til økonomiske konskvenser i form av nedklassifisering av fileter i slakteriet på grunn av kvalitesforringelse.
Vintersår er svært smittsomt og sprer seg raskt mellom fiskene i merden.

Forekomst/Utbredelse

Vintersår er ikke uvanlig i Norge i dag, og det er en tendens til at det er høyere forekomst Nord i landet.

Dette kan ses i sammenheng med at vanntemperaturene generelt er lavere i denne delen av landet. Nøyaktig forekomst av sykdommen er vanskelig å beregne da sykdommen ikke er meldepliktig.

Symptomer

Utbrudd av vintersår er kjennetegnet av at flere fisk i merden har karakteristiske sår på sidene, med ulik størrelse og alvorlighetsgrad.

Diagnostikk

Vintersår diagnostiseres på bakgrunn av symptomer.

Forebygging/behandling

Man vaksinerer rutinemessig mot Moritella Viscosa. Denne vaksinen har en beskyttende effekt mot utvikling av vintersår, men gir ikke 100% beskyttelse.

Det er viktig å sørge for at fisken har minst mulig lus, og er så sunn som mulig før temperaturen i vannet faller under 8 grader. Forebygging gjennom tilrettelegging av drift og fôring før risikoperioder kan bidra i forebygging av vintersår.

Atypiske bakterielle sårinfeksjoner

I tillegg til de klassiske vintersårene ser vi at bakterielle sårinfeksjoner også kan oppstå i varmere vannmasser. Disse kan ligne på klassiske vintersår. De kan også arte seg som hode og kjeveråte, eller finne- og haleråte. Disse sårene er ofte alvorlige, og i enkelte tilfeller kan hele kroppsdeler være ødelagt av bakterier.

I sårene dominerer en familie med hissige bakterier kalt Tenacibaculum Ssp. Mye tyder på at Tenacibaculum er til stede over alt, og at de er opportunistiske bakterier som slår til når fiskens hudbarriere er svekket. Forebygging vil være som for klassiske vintersår, tilrettelegging av drift og styrking av fiskens eget forsvar mot bakterier.

Forebygging av sår ved tilpasset fôring

Fôr kan bidra til en sterkere hudbarriere på ulike måter.

Fôr som støtter fiskens immunforsvar vil også bidra til en sterkere hud, siden fiskens immunstatus vil være avgjørende for utfallet til såret om hudbarrieren er brutt.
Fôr som bygger et tykkere og mer effektivt slimlag vil være positivt for huden ved at det beskytter huden ved mekaniske belastninger og infeksjoner med bakterier og lus. Slimlaget er spesielt viktig med dagens lusesituasjon da et tykkere slimlag kan gjøre det vanskeligere for lusa å bryte gjennom huden og feste seg. Lusa vil igjen ha betydning for sårutvikling da den kan perforere og skape små sår i huden som kan være inngangsport for sårbakterier.
Fisk som sultes bruker mineraler fra skjellene til å opprettholde mineralbalansen. Fôr som stimulerer fiskens appetitt kan gjøre at fisken raskere øker sitt fôropptak etter sulteperioder, og kan opprettholde fôropptaket gjennom perioder med fare for redusert fôropptak, og slik bidra til å holde skjellene sterke.