Helseutfordringer

Overgang til sjø

Overgangen fra settefiskanlegg til sjø representerer en voldsom forandring i fiskens omgivelser. Den må gå fra å leve i et miljø hvor man har god kontroll på hva som befinner seg i vannet den lever i, til et miljø med uante mengder smittestoff og miljøpåvirkninger. I tillegg må den bygge om hele sin fysiologi fra å være tilpasset til å leve i ferskvann til å bli en saltvannsfisk. Dette krever tilrettelegging gjennom hele settefiskfasen, og en presis kalkulering av riktig utsettstidspunkt for å sørge for en best mulig overgang for fisken. 

Laksefisk er fra naturens side er tilpasset til å leve deler av livet sitt i ferskvann, og deler av livet i saltvann. I vill tilstand starter de livet i elvene, og lever der til de er ferdig smoltifiserte og vandrer da ut i havet hvor de holder til fram til de er reproduktive. De vender så tilbake til elva de vokste opp i for å gyte.

I oppdrettsituasjon simulerer vi denne livssyklusen gjennom å holde fisken i ferskvann i settefiskanleggene for så å flytte den over i sjøanlegg. Dette gjør vi på betydelig kortere tid enn det tar fra naturens side, og det er dermed en kort periode hvor det er optimalt å flytte fisken over til sjø. Denne perioden kaller vi «smoltvinduet». Bommer man på dette smoltvinduet vil fisken ha problemer med å tilpasse seg de nye omgivelsene. 

Har fisken vært utsatt for helseproblemer i settefiskfasen kan den være dårligere rustet til å mestre overgangen til sjø. Derfor er hvordan driftsforholdene i settefiskfasen har vært viktig også for de som driver oppdrett i sjøvannsfasen.

Smoltifisering

Smoltifisering er prosessen hvor fisken går fra å være tilpasset et liv i ferskvann til sjøvann. 

I ferskvann vil fiskens innside være saltere enn omgivelsene. Dette gjør at vann hele tiden trenger inn i fisken, og for å opprettholde væskebalansen må fisken 

  • skille ut vann via fortynnet urin
  • ta opp mest mulig salter fra omgivelser gjennom pumper i gjellene
  • ta opp salter fra fôret via tarmen  

I saltvann vil fiskens innside være mindre salt enn omgivelsene. Dette gjør at vann hele tiden siver ut av fisken og den står i fare for å tørke ut. Dette gjør at fisken må

  • drikke store mengder vann
  • skille ut konsentrert urin
  • skille salter aktivt ut over gjellene

Fisken skiller aktivt ut salter over gjellene via Na/K og kloridkanaler i gjellene. Det er aktiviteten i disse vi måler når vi kontrollerer at fisken er klar til å bli satt i sjøen.

Betydningen av tarmhelse i forbindelse med utsett:
Tarmen er et sentralt organ for fiskens helse og sykdomsforsvar. I tillegg til å være avhengig av velfungerende slimhinner for optimalt næringsopptak, er tarmen også viktig i regulering av væskebalansen. I tarmveggen finnes det små åpninger mellom tarmcellene som kalles «tight junctions». I ferskvann sørger disse for at fisken kan ta opp mest mulig salt fra fôret. I sjøvann vil disse åpningene derimot være en ulempe for fisken, både i forbindelse med regulering av væskebalansen og ved at de blir en inngangsport for smittestoffer. Lukking av disse kanalene er dermed trolig en viktig del av smoltifiseringsprosessen. 

En velfungerende tarm vil være sentralt både for ernæringsstatus, væskebalansen og sykdomsmotstanden til fisken i perioden rundt overføring til sjø.

HSS – Hemoragisk smoltsyndrom
Hemoragisk smoltsyndrom er et problem med uklare årsaksforhold som oppstår hos settefisk rundt smoltifiseringstidspunktet.  Sykdommen fører til blødninger og påfølgende blodmangel, og har flere likhetstrekk med enkelte alvorlige virussykdommer. Det er dog ikke funnet smittestoffer som kan relateres til sykdommen, og den antas å være ikke-infeksiøs. 

Symptomer og diagnostikk:
HSS-syk fisk svimer i overflaten, og har ofte utstående øyne, utspilt buk og bleke gjeller. Enkelte rapporterer at fisken får et «grønnlig skjær». Ved obduksjon kan man se punktblødninger på organer, i fettvev og i muskulatur, og ved mikroskopi kan man se blødninger i nyrer, hjerte og i fettvev. Ofte vil blødningene i nyret være det mest fremtredende funnet. 

Forebygging og behandling:
Det er ikke påvist klare årsaker til HSS men en det er antatt at det er en mangel i fysiologisk tilpasning som fører til symptomene. Forebygging vil derfor basere seg på å legge til rette for at fisken kan være så sunn som mulig gjennom settefiskfasen.

HSS ses ofte i forbindelse med produksjon av stor smolt. Sjøvannsinnblanding og tilsetting av salt i fôret er metoder som ofte er brukt for å motvirke HSS i slike tilfeller.