Helseutfordringer

Gjellesykdommer

Gjelleproblemer står for en betydelig andel av produksjonstapet i sjøfasen. Fisk er som andre dyr avhengig av å ha tilstrekkelig tilgang på oksygen, og det er gjellene som sørger for at fisken kan nyttiggjøre seg av oksygenet som er løst i vannet den lever i. Flere smittestoffer og partikler i vannet kan skade gjellene og dermed være til trussel for fiskens velferd, helse og overlevelse.

Gjellesykdommer

Infeksjoner og forhold i vannet, som alger og temperatur, påvirker fiskens evne til å «puste». Altså ta opp oksygen fra vannet til blodet, og kvitte seg med karbondioksid – CO2 fra blod til vann. Gjellene er fiskens organ for gassutveksling, og kan sammenlignes med våre lunger. Utveksling av gassene er avhengig av at vann og blod kommer nær nok hverandre til at gassene kan flytte seg mellom disse væskene. 

Infeksjoner kan føre til inflammasjon i gjellevevet som kan medføre at gjellene kan bli fortykket og sammenvokste, og dermed blir en mindre overflate tilgjengelig for gassutveksling. Dette kan gå helt fint så lenge forholdene i merden er normale, men kan få betydning under belastende situasjoner hvor oksygentilgangen er lavere, eller forbruket er forhøyet.

Flere bakterier, virus og parasitter er forbundet med gjelleinfeksjoner, og de siste årene har særlig parasitten AGD ført til utfordringer med stadig økende antall påvisninger.

Gjelleproblemer i saltvannsfasen er ofte omtalt som multifaktoriell, og er knyttet til en rekke infeksiøse og ikke-infeksiøse faktorer. Det betyr at man i noen tilfeller med redusert gjellehelse ofte finner en rekke agens, men i andre tilfeller kan det være at man ikke finner noen agens i det hele tatt. Dette gjør at forebygging av gjelleproblemer i hovedsak går på driftsmessige tiltak samt generell styrking av fiskehelse og immunforsvar

Hjertehelsen til oppdrettslaks har mange utfordringer som misdannelser og infeksjoner. Dette kan svekke hjertets evne til å kompensere for det økte oksygenbehovet i krevende situasjoner. Om fisken i tillegg har gjellelidelser, vil det kunne føre til svekket oksygenopptak, og dermed føre til ytterligere belastning på sirkulasjonssystemet. I stressede situasjoner hvor fisken er utsatt for anstrengelser og redusert oksygentilgang kan dette føre til sirkulasjonssvikt og håndteringsdødelighet.

utvalgte gjellesykdommer

AGD-amøbegjellesykdom

AGD-amøbegjellesykdom

AGD er forårsaket av amøben Peramoeba Perurans, alene eller sammen med andre gjellepatogener. Amøben legger seg over gjelleoverflaten, fører til irritasjon, slimdannelse og betennelse. Dette kan i alvorlige tilfeller føre til at fisken ikke får tatt opp tilstrekkelig mengde oksygen og kveles.

  • Forekomst/Utbredelse: Sør-Norge, og Midt-Norge.
    Vanligst om høsten når vanntemperatur og saliniteten er høyest, forekommer sporadisk hele året.
  • Symptomer: Slimete gjeller, slapp fisk, nedsatt appetitt, dårlig stresstoleranse, økt oksygenbehov, nedsatt toleranse for lave oksygennivåer ved avlusing, transport o.l.
  • Diagnostikk: Påvisning av hvite flekker på gjellene, særlig 2. gjellebue. PCR
  • Forebygging/behandling: AGD behandles mest effektivt med badebehandling i ferskvann. Dette er mer skånsomt enn bad i hydrogenperoksid som også har effekt. 
Kronisk gjellebetennelse

Kronisk gjellebetennelse

kalles også Kronisk proliferativ gjellebetennelse / Epiteliocystis

Kronisk gjellebetennelse er en betennelsestilstand som kan føre til ødeleggelse av gjellevevet og dermed redusert respiratorisk kapasitet. Betennelsen kan forårsakes av en rekke ulike agens, noe som kan prege symptombildet som kan være svært variabelt. 

Lidelsen har vært sammenlignet med lungebetennelse hos mennesker, hvor det primært er en virusinfeksjon som baner vei for bakterier. Ofte er betennelsen karakterisert med vevsproliferasjon. Da snakkes det gjerne om PGD, eller proliferativ gjellebetennelse. I andre tilfeller kan man finne cyster i epitelet, og da snakker man og epiteliocystis. Det er fortsatt mye som er uvisst om gjellebetennelse, og omfattende forskning foregår for å avdekke årsakssammenhenger og dermed eventuelle behandlingsmåter.

Agens assosiert med gjellebetennelse:

  • Branchiomonas cysticola – Særlig assosiert med epiteliocystis
  • Microsporidieinfeksjon– særlig assosiert med høstsjuka. Spres med lakselus.
  • Pox
  • Ikke infeksiøse bidragsytere: Alger, maneter, hydroider m.fl

 
Forekomst/utbredelse:

  • Hele landet.
  • Vanligst om høsten når vanntemperatur og saliniteten er høyest, sporadisk hele året.
  • Antall tilfeller ikke kartlagt da gjellesykdom ikke er meldepliktig.
  • Symptomer: Slapp fisk, nedsatt appetitt, dårlig stresstoleranse(økt oksygenbehov), nedsatt toleranse for lave oksygennivåer (avlusing, transport mm). Mer sårbare ved algeoppblomstring.
  • Hvordan fôr kan brukes i sykdomskontroll: Fremme motstand mot infeksjoner gjennom tykkere og mer effektivt slimlag. Styrke fiskens immunforsvar mot primær og sekundærinfeksjon. Øke fiskens antioksidative evne.
  • Våre for: Intro Q og Resist