Gjellesykdommer
Gjelleproblemer står for en betydelig andel av produksjonstapet i sjøfasen. Fisk er som andre dyr avhengig av å ha tilstrekkelig tilgang på oksygen, og det er gjellene som sørger for at fisken kan nyttiggjøre seg av oksygenet som er løst i vannet den lever i. Flere smittestoffer og partikler i vannet kan skade gjellene og dermed være til trussel for fiskens velferd, helse og overlevelse.
Infeksjoner og forhold i vannet, som alger og temperatur, påvirker fiskens evne til å «puste». Altså ta opp oksygen fra vannet til blodet, og kvitte seg med karbondioksid – CO2 fra blod til vann. Gjellene er fiskens organ for gassutveksling, og kan sammenlignes med våre lunger. Utveksling av gassene er avhengig av at vann og blod kommer nær nok hverandre til at gassene kan flytte seg mellom disse væskene.
Infeksjoner kan føre til inflammasjon i gjellevevet som kan medføre at gjellene kan bli fortykket og sammenvokste, og dermed blir en mindre overflate tilgjengelig for gassutveksling. Dette kan gå helt fint så lenge forholdene i merden er normale, men kan få betydning under belastende situasjoner hvor oksygentilgangen er lavere, eller forbruket er forhøyet.
Flere bakterier, virus og parasitter er forbundet med gjelleinfeksjoner, og de siste årene har særlig parasitten AGD ført til utfordringer med stadig økende antall påvisninger.
Gjelleproblemer i saltvannsfasen er ofte omtalt som multifaktoriell, og er knyttet til en rekke infeksiøse og ikke-infeksiøse faktorer. Det betyr at man i noen tilfeller med redusert gjellehelse ofte finner en rekke agens, men i andre tilfeller kan det være at man ikke finner noen agens i det hele tatt. Dette gjør at forebygging av gjelleproblemer i hovedsak går på driftsmessige tiltak samt generell styrking av fiskehelse og immunforsvar
Hjertehelsen til oppdrettslaks har mange utfordringer som misdannelser og infeksjoner. Dette kan svekke hjertets evne til å kompensere for det økte oksygenbehovet i krevende situasjoner. Om fisken i tillegg har gjellelidelser, vil det kunne føre til svekket oksygenopptak, og dermed føre til ytterligere belastning på sirkulasjonssystemet. I stressede situasjoner hvor fisken er utsatt for anstrengelser og redusert oksygentilgang kan dette føre til sirkulasjonssvikt og håndteringsdødelighet.
