Helseutfordringer

Hjerte- og sirkulasjonshelse

Hjerte- og sirkulasjonshelse

Hjerte- og sirkulasjonslidelser er en av de største utfordringene innenfor fiskehelse i dag. HSMB, CMS og PD er alle virussykdommer som rammer hjertet. I tillegg ser vi en forekomst av misdannede og små hjerter, samt hjertesvikt uten åpenbar årsak.

Disse lidelsene er trusler både for fiskehelsen og fiskevelferden, og påfører også oppdretteren økonomiske tap gjennom redusert tilvekst og økt dødelighet.

Det er indikasjoner på at deler av den betydelige og uforklarte bakgrunnsdødeligheten i sjø og økt dødelighet i forbindelse med lusebehandling og andre større håndteringsoperasjoner, kan ha sammenheng med redusert ytelse i hjerte- og sirkulasjonssystemet.

Laksens sirkulasjonssystem

Laksens sirkulasjonssystem

Blodkarene er som kroppens veinett. Med blodet fraktes blant annet næringsstoffer, avfallsstoffer, hormoner og oksygen, til og fra vev og organer.

Laksen har et enkelt sirkulasjonssystem. Hjertet har to kamre, og blodet går én runde i kroppen. Oksygenfattig blod pumpes fra hjertet til gjellene hvor det skjer en gassutveksling. Fisken kvitter seg med CO2 til vannet og tar opp oksygen til blodet. Fra gjellene blir blodet pumpet ut i kroppen hvor det avgir oksygen og næring til vevene før det nå oksygenfattige blodet fraktes tilbake til hjertet for en ny runde. 

En syklus i en hjertekontraksjon foregår ved at forkammeret (atriet) fylles med blod, før det tømmes i hjertekammeret (ventrikkelen). Dette skjer automatisk på grunn av trykkforskjeller. Tømmingen av hjertekammeret ut til kroppen igjen skjer ved at trykket i hjertet øker fordi hjertemuskulaturen trekker seg sammen. Hvor effektivt dette skjer, er avhengig av hjertemuskulaturens oppbygning og sunnhet.

Laksens livsstilssykdom

Laksens livsstilssykdom

En villaks er fra naturen sin side en atlet tilpasset et liv med enorme fysiske anstrengelser. De lever store deler av livet på vandring i havet og mange laks går opp i elvene og gyter flere ganger. Om man sammenligner hjertet fra en oppdrettslaks med hjertet fra en villaks, vil det være mindre og har en rundere og mindre hensiktsmessig form enn villaksens. 

Både størrelsen og sammensetningen av muskulaturen påvirker hvor effektivt hjertet trekker seg sammen. På samme måte som trening og et sunt kosthold med en økt mengde omega-3 har vist seg å forbedre hjertehelsen hos mennesker, har studier også vist at man kan påvirke oppbygningen, og dermed bedre hjertekapasiteten ved hjelp av trening av smolt kombinert med et tilpasset kosthold i form av fôr med økt tilgang på de nyttige omega-3-fettsyrene.

Håndteringsdødelighet

Håndteringsdødelighet

At oppdrettslaksens hjerte er mindre utviklet og har lavere pumpekapasitet enn villaksen, gjør at de er mer utsatt ved sykdom som skader hjertet.

Det kan se ut til at oppdrettslaksen kan greie seg med dette hjertet under normale forhold. Problemene oppstår gjerne i situasjoner hvor de må tåle ekstra belastning. Ved økt fysisk belastning og stress øker oksygenforbruket i vevene og hjertet må kompensere med å frakte mer blod gjennom gjellene og ut til vevet. 

Slike fysisk krevende situasjoner oppstår for eksempel ved avlusing, ved transport og annen form for håndtering i løpet av produksjonen. De siste årene har laksen måtte gjennomgå et stadig økende antall avlusinger. I 2014 ble hver laks i snitt lusebehandlet omtrent fem ganger, med de påkjenningene dette medfører.

HSMB, CMS og PD er sykdommer som rammer hjertet i større eller mindre grad, og er utbredt i norske oppdrettsanlegg i dag. Om hjertet blir svekket eller skadet, vil det pumpe dårligere og være mindre motstandsdyktig ved økt trykk. CMS kalles hjertesprekk på folkemunne da man ofte kan se en revnet hjertevegg etter stressende situasjoner som håndtering.

HSMB

HSMB - Hjerte og skjellettmuskelbetennelse

HSMB, er knyttet til PRV-virus og rammer gjerne laks i løpet av det første året i sjø. Dødeligheten varierer opp mot rundt 20%. Det meste av dødeligheten ses ofte i sammenheng med operasjonelle inngrep, da disse utsetter fiskens sirkulasjonssystem for ekstra belastninger. Er det et utbrudd av HSMB i en besetning, må oppdretter og fiskehelsepersonell være spesielt oppmerksomme på dette ved planlegging av inngrep som avlusing, sortering og lignende. Det vil for eksempel kunne påvirke valg av midler til avlusing.

ØKT PRODUKSJONSKOSTNAD

I tillegg til økt dødelighet, vil et utbrudd av HSMB kunne føre til en redusert tilvekst. Syk fisk har ofte dårlig appetitt, og i tillegg vil deler av energien den får i seg gå med til å  bekjempe sykdom. Dette kan altså føre til en dårligere utnyttelse av fôret, en forlenget produksjonsperiode og dermed økt produksjonskostnad.

I tillegg til de typiske forandringene vi ser ved obduksjon av en laks som har dødd av HSMB, vil vi ofte finne at hjerteveggen er fortykket på grunn av infiltrasjon av en stor mengde betennelsesceller. Ved aktive sykdomsutbrudd, vil vi også kunne finne blødninger og betennelser i skjelettmuskulatur.

Det er per i dag ingen behandling mot HSMB, men forskning tyder på at man kan påvirke mottageligheten og alvorlighetsgraden av sykdommen ved å endre sammensetningen av fettsyrer i fôret. Videre kan sykdommen forebygges ved å redusere driftsmessige tiltak som medfører stress. (kilde: vetinst.no)

  • Hvor: Hele kysten, særlig nordlige områder
  • Når: Ofte i løpet av 1. året i sjø
  • Sykdomsproblematikk: Lite ytre forandringer, typiske obduksjonsfunn er forenelige med hjertesvikt: væske i hjertehule og bukhule, blekt hjerte, blek eller gulaktig lever, svullen milt, punktformede blodopphopinger i fettvev rundt organer. Kan se blødninger i skjelettmuskulatur.
  • Hvordan fôr kan brukes i sykdomskontroll: Forskning har vist at sykdomsforløp kan påvirkes med justert nivå av fettsyrenivå i fôret.
  • Vårt fôr: Control Q eller Total Care

 

Foto: Trygve Poppe
CMS

CMS - Cardiomyopatisyndrom

CMS står for cardiomyopatisyndrom, som oversatt betyr ”sykdom i hjertemuskulaturen”. CMS har blitt stadig hyppigere påvist de siste årene. På folkemunne kalles sykdommen «hjertesprekk», siden det typiske obduksjonsfunnet er et hjerte der veggen har revnet eller rupturert.

CMS ble i 2010 forbundet med et nytt virus som fikk navnet Piscint Myocardittvirus – PMCV, og sykdommen er karakterisert ved infiltrasjon av store mengder virus og betennelsesceller i hjertemuskulaturen.

CMS-utbrudd kan føre til store økonomiske tap for oppdretter fordi den rammer laks som nærmer seg slaktemoden. Da har oppdretteren brukt mye ressurser på å føre fram laksen, både i form av arbeidstid som er brukt til stell og til fôrforbruk. Dødeligheten er på lik linje med HSMB først og fremst relatert til operasjonelle inngrep, da det svekkede hjertet ikke evner å stå imot den økte fysiske belastningen som det utsettes for. (Kilde: vetinst.no)

  • Hvor: Hele kysten.
  • Når: Hele året, rammer ofte stor og nær slaktemoden laks.
  • Sykdomsproblematikk: Lite ytre forandringer, ofte stor og tilsynelatende fin laks som dør uten synlige forandringer.
  • Hvordan kan fôr brukes i sykdomskontroll? Forskning har vist at sykdomsforløp kan påvirkes med justert nivå av fettsyrer i fôret.
  • Vårt fôr: Control Q eller Total Care
PD

PD

Pancreas Disease (PD) er en alvorlig virussykdom som først og fremst rammer fordøyelsessystemet hos laks, men som også kan føre til betennelsesforandringer i hjertet. 

I forbindelse med utbrudd er det observert bleke og sprukne hjerter. Ved undersøkelse av virustyper med PCR har man påvist PD-virus i hjertemuskulaturen, noe som kan bidra til å utelukke de mer klassiske hjertesykdommene som årsak til forandringene. 

Foto: Trygve Poppe