Fôrsekkens kretsløp
Fra avfall til ressurs
Hver dag fraktes store mengder fiskefôr ut fra BioMars fabrikker i robuste storsekker. Men når sekkene er tømt, er historien langt fra over. I stedet for å ende som avfall, samles plasten inn, gjenvinnes og føres tilbake i kretsløpet – blant annet som råstoff i nye storsekker.
Storsekker (FIBC – Flexible Intermediate Bulk Containers) er en viktig del av logistikkjeden for fiskefôr. De brukes til å transportere og lagre store mengder ferdig fôr på en sikker og effektiv måte, og er konstruert for å tåle krevende forhold under fylling, lagring, transport og håndtering.
Hva består en storsekk av?
En storsekk består av en innersekk av polyetylen (PE) og en yttersekk av vevd polypropylen (PP). Begge materialene representerer en verdifull ressurs som kan inngå i en sirkulær verdikjede dersom de håndteres riktig etter bruk.
Ved BioMars fabrikker på Myre og Karmøy fylles storsekkene med ferdig fiskefôr, typisk rundt 750kg fôr per sekk. Når sekkene er tømt, samles de inn ved fabrikkene og leveres til godkjente avfallsmottak. Her sorteres og komprimeres plasten til baller før den selges videre til plastgjenvinnere gjennom ordninger godkjent av Grønt Punkt. Plasten vaskes, granuleres og materialgjenvinnes til nye produkter.
BioMar har over flere år arbeidet målrettet for å øke graden av materialgjenvinning og redusere behovet for energigjenvinning. Plast fra virksomheten sendes ikke til deponi. Målet er å holde materialene i kretsløpet så lenge som mulig og redusere behovet for nye råvarer.
«In the Loop» – når gamle sekker blir til nye sekker
Gjennom et samarbeid kalt «In the loop» mellom BioMar og sekkleverandør Trace Polybulk blir brukte storsekker resirkulert og ført tilbake som råstoff til nye BioMar-sekker. Dette er et eksempel på såkalt «closed loop»-gjenvinning, hvor materialet føres tilbake til samme produkttype som det opprinnelig kom fra.
Samarbeidet har gitt betydelige resultater. Mens BioMars storsekker ikke inneholdt resirkulert plast i 2023, var den gjennomsnittlige andelen resirkulert materiale 21 prosent i 2025. Dette bidrar til redusert bruk av jomfruelig plast og lavere klimaavtrykk knyttet til emballasjen.
Ved innsamling og materialgjenvinning av brukte storsekker kan materialene brukes om igjen i stedet for å bli avfall. Resultatet er redusert ressursforbruk, mindre plastavfall og lavere utslipp i verdikjeden.
Verdikjeden for brukte storsekker
Oppsummert: Som medlem av Grønt Punkt inngår BioMar i en etablert verdikjede for materialgjenvinning av plast:
Brukte storsekker samles inn ved fabrikkene.
Sekkene leveres til lokalt avfallsmottak.
Plastmaterialet sorteres og komprimeres til baller.
Ballene selges til godkjente aktører innen plastgjenvinning.
Plasten vaskes, granuleres og bearbeides til nye råvarer.
Råvarene brukes i produksjon av nye produkter, deler av plaststrømmen går til nye storsekker gjennom «In the loop»-prosjektet.
Avfallspyramiden som rettesnor
BioMars arbeid med brukte storsekker bygger på prinsippene i avfallspyramiden, som prioriterer de mest miljøvennlige løsningene:
Avfallsforebygging – redusere materialforbruket og optimalisere emballasjeløsningene.
Ombruk – gjenbruke produkter der dette er mulig og forsvarlig.
Materialgjenvinning – gjenvinne materialene til nye produkter.
Energiutnyttelse – hente ut energi fra avfall som ikke kan gjenvinnes.
Deponering – siste utvei og den minst ønskelige løsningen.
For storsekker brukt til fiskefôr er materialgjenvinning i dag den mest praktiske og bærekraftige løsningen.
Ombruk i praksis: Gjenbruk av sekkekjerner
Mens plasten i storsekkene materialgjenvinnes, har BioMar også etablert et system for gjenbruk av kjernene som sekkene rulles opp på. Kjernene består av PVC-rør som ellers ville ha blitt avfall etter bruk.
Etter tømming samles kjernene inn ved BioMars anlegg på Myre og Karmøy, pakkes i containere og sendes tilbake til leverandøren for gjenbruk. Alle kjerner som ikke er skadet går tilbake i kretsløpet og brukes på nytt.
Dette er et konkret eksempel på sirkulær økonomi i praksis. Ombruk er den høyeste formen for sirkulær ressursutnyttelse etter avfallsforebygging, og gir ofte større miljøgevinst enn materialgjenvinning alene fordi produktet kan brukes videre uten omfattende bearbeiding. Systemet bidrar derfor både til mindre avfall og redusert behov for nye råvarer.
Kvalitet og matsikkerhet setter rammene
Selv om plasten i storsekker egner seg godt for gjenvinning, stilles det høye krav til kvalitet. Storsekkene skal beskytte fôret mot fuktighet, forurensning og skader gjennom hele verdikjeden, og må derfor oppfylle strenge krav til styrke, funksjonalitet og matsikkerhet.
Resirkulert plast kan ha større variasjon i kvalitet enn nye råvarer. Fôrrester, fuktighet og annen forurensning kan også påvirke materialegenskapene. Derfor må materialene sorteres, renses og testes før de kan brukes i nye produkter.
Dette innebærer at arbeidet med å øke andelen resirkulert plast handler om å finne den riktige balansen mellom sirkularitet, kvalitet og matsikkerhet. I samarbeid med Thrace Polybulk arbeider BioMar kontinuerlig med å øke andelen resirkulert materiale uten å gå på kompromiss med kravene til produktkvalitet og sikkerhet.
Fra 0 til 21% andel resirkulert plast på to år
Fra 2023 til 2025 har BioMar gått fra 0 til 21 prosent resirkulert innhold i storsekkene. Ambisjonen er å øke andelen ytterligere i årene som kommer, som en del av arbeidet med å redusere ressursforbruk og styrke sirkulariteten i verdikjeden. Frem mot 2030 er målet at alle storsekker skal inneholde 30 prosent resirkulert plast, i tråd med gjeldende og kommende krav. Dette vil bidra til å redusere behovet for nye råvarer ytterligere og styrke den sirkulære ressursutnyttelsen i emballasjeløsningene.
Andre kilder