BioSustain Impact Parameters

Fôrets karbonfotavtrykk er et mål på de totale klimagassutslippene som genereres i de ulike stadiene av fôrets livssyklus. Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, uttrykt i CO₂-ekvivalenter, forårsaker den globale oppvarmingen vi opplever i dag. For å unngå alvorlige konsekvenser er den eneste måten å redusere de globale klimagassutslippene.

BioMar følger PEF-metoden (Miljøavtrykk for produkter i EU) ved beregning av karbonfotavtrykk og har satt etterprøvbare, vitenskapsbaserte mål gjennom Science Based Targets-initiativet (SBTi). BioMars ambisjon er å redusere karbonavtrykket fra fôret med 1/3 innen 2030, med sikte på å sikre at BioMar oppnår "netto-null" senest i 2050.

I BioMar tar vi grep innenfor våre ansvarsområder. Vi oppmuntrer og stimulerer til gjenopprettende praksis i leverandørkjeden vår, og vi har satt mål for minimumsnivåer for inkludering av sirkulære og gjenopprettende ingredienser. Det er vår ambisjon å sikre at BioMar-fôret er 50 % sirkulært og gjenopprettende innen 2030.

I en sirkulær økonomi beholdes ressursene i bruk så lenge som mulig, slik at de får maksimal verdi. Produkter og materialer gjenvinnes og fornyes ved hjelp av forretningsmodeller som er utformet for å støtte denne regenererende aktiviteten.

BioMar anser råvarer som stammer fra biprodukter og avfallsstrømmer som sirkulære. Vi etterstreber å utelukkende benytte råvarer som ikke er i direkte konkurranse med mat til humankonsum​. Eksempler på sirkulære råvarer er biprodukter og restråstoff fra landdyr, fiskemel og fiskeolje fra avskjæringsindustrien.

Vi definerer gjenopprettende ingredienser som råvarer som i betydelig grad endrer balansen mellom økosystempåvirkning og menneskelige produksjonssystemer. Målet er å stimulere til netto positive miljøresultater sammenlignet med tidsavgrensede, relevante referanseverdier. De beste eksemplene på gjenopprettende praksis finner vi innen regenerativt landbruk, for eksempel pløyefri dyrking, presisjonsjordbruk, dekkvekster og tiltak for biologisk mangfold, for å nevne noen.

For å redusere presset på det marine miljø, har den globale fiskefôrindustrien i stor grad gått over fra å bruke hovedsakelig marine ingredienser til plantebasert fiskefôr.

Det industrielle landbruket har potensiale til å være samfunnsnyttig, men dagens produksjon har potensiale til forbedring. Spesielt knyttet til mer effektiv utnyttelse av ressurser, som ferskvann, areal, gjødsel og fossilt brensel.

Nøkkelen er å gjenopprette balansen mellom de samfunnsmessige fordelene ved landbruket og bevare sunne økosystemer. Gjenopprettende produksjon er derfor det første tiltaket for å snu dagens trender og bevege landbruket i retning av bærekraft.

Vi definerer gjenopprettende ingredienser som råvarer som i betydelig grad endrer balansen mellom økosystempåvirkning og menneskelige produksjonssystemer i retning av netto positive miljøresultat (LCA). Et eksempel på en gjenopprettende ingredienser er encelle-protein produsert av fermenterte biprodukter fra skogbruk.

Forage Fish Dependency Ratio (FFDR) beskriver mengden villfisk som brukes til å produsere én enhet fôr. Denne beregningen tar hensyn til protein- og oljeutbyttet fra villfisk, og vil derfor være artspesifikk. Den vanligste metoden for å beregne FFDR er i henhold til ASC standarden . FFDR for en produksjonsyklus kan beregnes ved å multiplisere fôrets FFDR med den økonomiske fôrfaktoren (eFCR) som er oppnådd for generasjonen.

Marine ingredienser er begrensede ressurser og må benyttes på en ansvarlig måte. God forvaltning av havene og de marine økosystemene er svært viktig for oss i BioMar. Ved å ta i bruk nye og alternative ingredienser utvikler vi et fôr som dekker næringsbehovene til fisken, samtidig som vi reduserer avhengigheten av knappe marine ressurser.